Under første samling dette
semesteret ved Universitetet i Nordland gikk vi tur til Soløyvannet.
Små utflukter som denne da vi i samlingsklassen gikk en tur fra universitetet til Soløyvannet synes jeg
man bør være flinkere til å bruke i undervisningssammenheng. Å komme seg ut fra
klasserommet og den typiske tavleundervisningen kan være godt for rastløse kropper, små som store. Variasjon er viktig for at elevene ikke skal bli lei og
umotivert, så en tur ut i nærområdet kan kanskje derfor ha positiv virkning på
elevene. Jeg synes selv det var godt å komme
meg ut på tur etter noen lange timer stillesittende og lyttende til
forelesning. Å få bevege litt på kroppen og puste i frisk luft gjorde meg godt.
Uteområdet gir så mange muligheter med fine former, naturfenomener og lignende. I arbeid med digitale verktøy kan elevene for eksempel dra ut å ta bilder knyttet til ulike oppgaver og bruke videre i digitalt arbeid. Eksempler på slike oppgaver kan være å lage plakater, presentasjoner, bildefortellinger og lignende.
Viktig å lytte til kroppen, ikke bare i forhold til trening, men også på skolen der kroppen bare skal være "hodeholder". I tillegg til fysiske stimuli gir turer opplevelser og kan virke positivt på miljøet i læringsgruppa - klassen oppleves som vi. Utflukter bør være forberedt og følges opp med faglig eller tverrfaglig arbeid, gjerne med digital dokumentasjon og produksjon.
SvarSlettVeldig enig i at vi bør være flinkere å bruke naturen som en del av undervisningen. Ikke bare er det bra for kropp og sjel... Jeg tror også elevene blir mer mottakelig for læring når de får frisk luft og andre impulser.
SvarSlettEnig med dere. Det har jeg selv kjent på etter mange timer med forelesninger. Da er det godt å lufte hodet. Uteområdet er også en super arena for å bygge gode relasjoner mellom lærer og elever, men også elevene seg i mellom.
SvarSlett